Kristian er på tur med gutta!

Ta det med ro folkens, ikke gjør no forhasted som å kaste den fine bærbare PCen din ut av vinduet! Motebloggen er på vei. Jeg driver å skriver litt på den når jeg får tid. Har blitt en del jobbing i det siste så ting tar mer tid enn planlagt. Jeg vil også gjerne ha en liten avstemning på hva slags moteinnslag dere har lyst til å lese om. Når jeg får ti stemmer så skal bloggen være klar innen to dager! Så nå som jeg ikke er helt frisk og i slaget så følte jeg for å skrive om en skogtur med guttakrutt!

Gutta i røyken!

Tittelen har vel egentlig ikke så mye sammenheng med den faktiske turen. Men den får meg til å virke som en dyp og mystisk person, og den vil kanskje ikke bli like mye misforstått som min originale tittel "Guttakrutt - med pølsene klare".

    http://www.hallingdal.fhs.no/img/upload/200802031445308_Ingen%20skogstur%20uten%20b%C3%A5l.jpg

Det hele startet når en av mine trofaste disipler, Vemund,  sendte meg en melding på facebook hvor jeg ble spurt om jeg ville være med på en skogstur. Han hintet til både pølser, kvikk lunsj og øl. Luringen visste nok godt at dette er noen av mine mange akilleshæler og jeg klarte selvfølgelig ikke å si noe annet enn ja. Så ivrig pakket jeg sekken og gjorde meg klar til noe som kom til å bli en kanon kveld. Vet ikke helt om Lars Monsen ville hatt samme innhold i sekken som meg, for jeg måtte droppe diverse ting som sitteunderlag, kopper og annet tull på grunn av at jeg som et naturmenneske og en fornuftig sjel har lært visdomsord som:

"Uten nok øl, blir skogturen krøll", "Hvis du på din tur skulle ende i fare, ta deg en øl til du forstår svaret" og selvfølgelig "Hvis din sekk skulle bli full, pakk den med øl og ikke med tull.".

Jeg trodde jeg tok en for laget når jeg pakket sekken, men da jeg ble hentet av Lars Martin, som er min andre trofaste disippel, og kjørte til Vemund fikk jeg fort se at han hadde fått en tilsværende opplæring i skogsvett. Problemet var at vi skulle lage et bål når vi kom frem og da hadde det vært kjekt med ved, og løsningen var da selvfølgelig å fylle opp flere upraktiske poser med ved fremfor å kvitte seg med øl i sekkene.

Når vi fikk parkert bilen og lempet ut sakene, var det bare å begynne vår halvannen kilometers ferd. Som for oss menn med god helse og ikke minst optimal retningsans tok dette ikke lengre tid enn en time sånn omtrentlig. Det var et godt syn når vi så tipien vi skulle til (?). Hvis det er det som er det riktige navnet. Enten er det en tipi, eller så er det gapahuk som ser ut som en tipi. Nok om det. Vel fremme var det bare å åpne den første ølen og ta en velfortjent skål. For det er viktig å ha et par øl innabords når en skal begynne med de praktiske tingene som å hogge opp veden og tenne bålet. Jeg håper dere tar notater mens dere leser her. Så etter to velplasserte kalde var bålet oppe og pølsene pluss bacon allerede fresende i panna. Jeg vet hva du tenker. "Stekepanne.. kunne vært to øl det der!" Jeg er helt enig, men det var Vemund som tok den med! Neida, skal gi meg jeg. Baconet var noe av det helligste på lenge og det var hele opplevelsen med å stikke ut i skogen til en forandring, grille, snakke masse tull og å komme seg litt vekk som er magisk. Føler jeg også må gi creds til vår eminemte kokk Lars Martin som lagde pølsene og baconet til perfeksjon. Tydeligvis er trikset å steke dette til det blir helt svart, for det smakte faktisk helt konge!

Etter mye latter, øl, snakking om damer og andre gutteting, hvor jeg imponerte gutta med mine fortellinger og forklaringer rundt misjonærstillingen. De ble nok litt sjokka i førsten, men tror kanskje de vurderte å ha det i arsenalet sitt etterhvert. Så måtte vi ut for å hente mer ved til å fyre med, og som en disippel av min blogg ble jeg litt forundret når Vemund gav meg sin samekniv for å bli med Lars for å finne noen tørre kvister. Han fikk tydeligvis ikke med seg mitt blogginnlegg fra turen til Bergen hvor jeg fikk lov til å skyte med pistol. Det endte som det måtte med at Lars hentet tørre kvister og jeg løpte rundt i skogen og lekte Rambo : First Blood. Kan ikke si at det ble mye ved. Så vi bestemte oss for å vende nesen hjemover, og med Vemunds fantastiske hodelykt som lyste opp like bra som solbriller kunne det blitt en lang ferd hjem. Heldigvis ordnet Lars problemet med en lommelykt som må være kapabel til å drepe en hjort fra tusen meters avstand. (skal prøve å få oppdatert med et bilde av dette, hodelykten selvsagt).

Jeg vil bare avslutte innlegget med å takke for turen og håper at vi får arrangert noe tilsvarende igjen. Dessverre mistet jeg telefonen etter at Lars kjørte meg til byen, så du skylder meg en ny mobil Lars. Vi ordner det ved en seinere annledning! Håper jeg snart får ordnet meg et kamera, er litt flaut å måtte google frem bilder hele tiden.

Så til slutt vil jeg vite om dere har lyst til å ha et moteinnlegg om:

1. Jeg finner norskekjendiser og gir de terningkast og slenger masse teite kommentarer
2. Jeg må finne frem et antrekk i en katalog og skrive en anmeldelse rundt dette.

Stem i kommentarfeltet!

Peace out, ILU!