Belgia - Oh the pleasant horror!

Det er godseier Roger, Stein og han fyren med skjegget.  Andre var det ja. Som har bedt meg om å skrive ned i all enkeltheten om Belgia. Fra begynnelsen til slutten, uten å holde noe tilbake, bortsett fra de forskjellige steders beliggenhet. Det bare fordi det enda ligger skatter der som enda ikke er gravd opp og litt fordi jeg våknet først nå fem uker etter hjemkomst og stort sett ikke husker noen ting av det som egentlig skjedde.

Så tar jeg min digitaliserte penn fatt i det herrens år 2012 og går tilbake til den tiden hvor fire unge lovende dro til Belgia for å finne dens største skatter, nemlig øl. Skattene viste seg å være enkle å finne, men fellene på veien.. De forventet vi ikke!

 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 Dagene før turen:

Som de bereiste herrene Andre, Stein og jeg er så var vi fullt klar over at vi måtte gjøre en hel del research for å få en best mulig opplevelse i Belgia, derfor lot vi Roger ta seg av denne biten. Han la frem kartet for oss (ølkartet vel og merke) og vi la en plan for å kunne finne den optimale måten å oppdrive Belgias beste øl. Planen vi endte opp med var vel i stor grad det å reise til Belgia for å så ta pub til pub runden for å finne de forskjellige øltsortene, det ble en del øl under denne planleggingskvelden.

Dagen før avreise mente gjengen at det var passende med en Belgisk Aften, noe som er veldig logisk med tanke på at neste dag kunne vi drikke billigere og bedre belgisk øl i Belgia. Heldigvis tok vi til fornuften og Andre bydde opp til rægefest hos Roger. Selv om jeg ikke helt forstod hva ræge betydde tenkte jeg at  jeg måtte være høflig å stille opp. Det er aldri et passende tidspunkt å ta opp en annen person sine talefeil rett før en skal tilbringe en uke sammen i beruset tilstand. Ræge eller ei, uansett så ble kvelden en suksess, jeg endte nemlig opp i samme seng som Andre den kvelden. Hva Roger og Stein gjorde denne natten er fortsatt en myte, men deres stillhet forteller så mye mer enn deres ord.

 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dag 1  Destinasjon : Brussel

Vi stod opp på det tideligste punktet som morgenen har å by på og jeg våknet opp ganske forvirret. Hva har Andre gjort eller eventuelt ikke gjort var det første som slo meg , men før jeg rakk å fundere på det kom jeg på at drømmen om Belgia var rett rundt hjørnet! Jeg låste Andre kjapt ut av håndjernene og hjalp Roger med å knyte løs Stein, vi måtte avgårde. Vi kastet oss inn i bilen på vei til flyplassen og jeg dristet meg til å spørre om hva som egentlig skjedde i løpet av natten, ingen svar var å få. Jeg frykter den dag i dag at vi ræget, hva nå enn det betyr.

Flyturen gikk som de fleste flyturer, vi fløy. Først til københavn og så til Brussel. Når vi kom til Brussel viste det seg å være et usedvanlig vakkert sted, jeg husker svært lite av bygninger og natur, men pubene var blendende flotte! Været var dessverre ikke helt med oss, heldigvis er det som ordtaket sier: “Det regner ikke på pub”. Første destinasjon ble Delirium Cafe. Det er vanskelig å beskrive opplevelsen med kun ord, mye pågrunn av at mesteparten av ordforrådet mitt forsvant under denne kvelden.  Jeg skal uansett gi det et forsøk siden oppgaven med å dokumentere hendelsene under turen falt på meg.                                                                                                                           

Så ta på deg ølbrillene og se for deg en tre etasjers pub med rundt tre tusen forskjellige typer øl, god musikk og fantastiske bartendere som selv elsker øl
og på toppen av det hele så er det billig.
Vi skulle gjerne gitt dere et ordentlig bilde av stedet utenifra, dessverre oppholdt vi oss hele tiden på innsiden av denne puben og fikk derfor
ikke muligheten til å ta et bilde av puben fra utsiden.

Dette beklager vi på det dypeste!

Videre kan stedet også beskrives som et kjøpesenter for fremadstormende alkoholikere eller livsnytere. 

 

Uskyldig og uvitende satt vi oss ned hos bartenderen klokken tre på dagen og forhørte oss om hva slags øl han likte og anbefalte. Utover dagen skjønte vi at det var mange typer øl han både likte og anbefalte, det vi ikke skjønte var at da var det allerede for sent. 

Når klokken viste fire ble vi fortalt at puben i etasjen under åpnet, så vi kunne jo like så greit bare ta en tur ned dit for å kikke litt i det minste. Merkelig nok viste det seg at også i denne etasjen var det bartendere som hadde sine egne favoritter som måtte prøves. Etter to timer fant vi ut at vi hadde drukket like mye øl og brukt like mye penger som resten av de som befant seg i lokalet tilsammen.  Så når bartenderen fortalte oss at puben “Hoppy Loft” i den øverste etasjen åpnet forstod vi at vi måtte gjøre en taktisk retrett opp dit. Med taktisk mener jeg at vi måtte kosentrere oss om å ta det ene beinet foran det andre på veien opp dit, heldigvis oppførte vi oss ikke som de erketypiske fulle nordmennene som lager bråk og kvalme. Det så kanskje mer ut som vi akkurat hadde lært å gå. 

Dessverre så møtte vi vår favoritt bartender på Hoppy Loft, selvfølgelig den puben hvor det ble solgt litt dyrere øl og gjerne av den sterkere typen. Litt av problemet var at bartenderen endte opp med å like oss veldig godt også, siden vi var åpne for å teste mye forskjellig belgisk øl og annen utenlandsk øl samt oppførte oss relativt pent. Så etter en god del timer  hadde vi kjøpt og blitt spandert på det vi trodde var sånn omtrentlig alt som var å oppdrive på Delirium Cafe, det viste seg at vi kun hadde børstet støvet av kista. 

Etter en stund bestemte vi oss for at det var best å vende nesen mot hostellet, eller enklere forklart så stengte puben.  På veien dit viste Stein meg et av sine geniale partytricks som er det å gå, snakke og spy samtidig. Ganske så awesome triks og hvem sa at gutter ikke kan multitaske!  Av dette tok vi lærdom og skjønte at vi måtte starte roligere neste dag. Vel...

 

De andre dagene kommer fortløpende!