Belgia - Horrifically pleasant!

Dag 2 oppdrag : "Hvor er jeg?"

Jeg våkner opp i en tåke, uten å vite hvem jeg er eller hvor jeg befinner meg. Det store spørsmålet i hodet mitt er  “Hvilken dag er det?”. Etter en time som føltes like langt som et vondt år begynner hjertet mitt endelig å slå igjen og jeg kommer kjapt på hvilken dag det er. Det er dag nummer to. Sakte men sikkert oppdager jeg også at det befinner seg andre på rommet mitt. Disse mennenskene viste seg seinere å være mitt reisefølge. Blant de var Godseier Roger , en mann som jeg den dag i dag mistenker for å være en robot. Han blir tydeligvis ikke fyllesyk, noe som alltid er gøy når en selv frykter hjerteinfarkt og hjerneslag dagen derpå. Stein var også i relativt grei form etter gårsdagens partytriks og når det kommer til Andre så hadde han allerede bakt morgenbrød til oss. Riktignok for de spesielt interesserte, men han skal ha for innsatsen.  Dessverre skjønte jeg altfor raskt at dette reisefølget var klare for å komme seg ut i frisk luft. Noe som betydde at jeg måtte igjennom hele pampers up and go prosessen.  Jeg måtte reise meg opp. Modig setter jeg det første beinet ned på bakken, det skjelver og det føles langt i fra sterkt nok. Her vurderte jeg kraftig å gi tapt, men et sitat fra Rocky IV gav meg mot

“:You’re gonna have to go through hell, worse than any nightmare you’ve ever dreamed. But when it’s over, I know you’ll be the one standing. You know what you have to do. Do it.”

Nådeløst setter jeg det andre beinet i bakken og i et episk cinematisk øyeblikk hvor kun Requim for a tower kunne vært bakgrunnsmusikken så reiser jeg meg opp. Etter litt sjangling står jeg støtt og trygt på mine egne ben. Jeg kunne ikke fatte det, jeg stod helt av meg selv! Jeg så meg stolt rundt i rommet, men alt jeg fikk i retur var en beskjed fra Andre om at vi måtte komme oss avgårde og at puben solgte øl denne dagen også. Andre liker nemlig å ta med seg morgenbrødet sitt på de to første stedene han drar.  Han er en real kar.

Når fem karer bosatt i Bergen drar på ferie så er det jo klart at det skal regne litt, men regn skremmer ikke oss lenger så vi går bestemt til nærmeste sted der de selger mat og øl. Vi klarte i det minste å finne et sted som dekket et av de behovene. Det skal sies at det var god øl der. Ølen lindret raskt mine smerter og  jeg inntok enda raskere rollen som norsk turist hvor man må avslutte hver setning med “Det er bedre i Norge”.  Andre var på motsatt side av spekteret og kommenterte at alt var bedre her enn i Norge.  Sitat som “Her får vi jo servert ølen på bordet. Sånt får vi ikke i Norge” og “Hva er det for noe? Er det der en fugl? Sånt har vi ikke i Norge” Godseier Roger og Stein var ikke så interessert i våres pågående samtale, så de tok ansvar og bestilte en ny øl til oss. Den het kwak og var relativt OK etter min mening og ble servert i et høyst upraktisk glass. Glasset var formet som et langt tykt sylinder med en stor ball i bunnen. Hvor de fikk inspirasjonen fra vil ikke jeg gå innpå, men alt jeg kan si er at Roger var den eneste som klarte å håndtere dette glasset.

Seinere klarte vi faktisk å få i oss litt mat og vi følte at vi var klare for litt sightseeing.  I løpet av de første fem minuttene med sightseeing finner vi en egen ølsjappe som solgte alt for mye god øl til å ikke ta en nærmere kikk. Vi  kikker rundt en stund og bestemmer oss for at vi kan like så greit kjøpe litt her slik at vi kan ta det med på rommet seinere. Etter en god time så hadde vi kjøpt et par poser med øl hver og prisen havnet på beskjedne 87euro tilsammen. Om mulig så ble vi enda mer forelsket i Belgia. Når vi skulle til å dra, så skjedde det noe skjebnesvangert. Mannen som eide sjappa viste oss en reklame hvor det stod at hvis vi handlet for 100euro kunne vi få med en Westvleteren 12 på kjøpet. Lite visste han at det var som om Frodo i Lord of the rings skulle sagt “Forresten, du har ikke lyst på den ringen her.”  til Mordor. Westvleteren 12  var nemlig en stor del av grunnen til at vi dro til Belgia. Den er kjent for å være verdens beste øl og vi nølte ikke når vi fikk muligheten til å få tak i den. Vi kastet muntert ned litt ekstra i handlekurven og gikk i fra sjappen med  et skummelt bredt smil. Det føltes nesten for lett, det var kun dag nummer to og vi hadde allerede fått tak i drømmeølen! Vi var fortsatt ganske uskyldige og visste fortsatt ikke hva som var fremfor oss.. så der gikk vi stolte og kry og var på vei tilbake til hostellet for å legge fra oss posene når plutselig oppdager en gigantisk pub som heter delirium cafe. Vi så på hverandre og  bestemte oss raskt for at vi var nødt til å ta en liten kikk. Når vi kom inn på denne fantastiske puben ble vi møtt av god musikk, fett interiør og en hyggelig bartender som hilste på oss som om vi skulle ha møtt hverandre før. Dette var god stemning.

Etter noen øl og litt skitsnakk vurderer vi sterkt å gå tilbake for å få levert fra oss posene, men bartenderen er rask på å informere oss om at puben i etasjen under åpner om kun noen få minutter. Et par øl til kunne vel ikke skade, så vi gikk ned og tok et par øl der også. Nå var det på tide å dra, men på nytt ble vi informert om at puben to etasjer ovenfor oss åpner om svært kort tid. Jaja, tenkte vi og tok turen opp for å sjekke det ut. Der ble vi møtt av smilende bartender som sa “Hey, its you guys again! Good stuff!”.. Det første som slo meg var at det er typisk belgiske mennesker å ikke se forskjell på hvite folk, men jeg orket ikke å ta opp den diskusjonen der og da. Etter en time eller to så skjedde det et mirakel, vi forstod fortsatt at vi burde gå tilbake på hostellet og legge fra oss posene. Vi fryktet at noen ville stjele vår verdifulle Westvleteren 12.  Heldigvis for oss så er Stein en dyktig bokser, det eneste problemet er at han også er flink til å tegne. Så det er vanskelig å vite 100% om man er trygg, men vi hadde ikke noe valg. Turen tilbake gikk relativt smertefritt og vi bestemte oss for å ta en liten lur før vi gikk tilbake til Delirium Cafe. Alltid lurt med en liten lur! Merkverdig nok så skjedde det enda et mirakel, vi klarte å stå opp! Jeg våknet riktignok opp av at jeg ble forsøkt voldtatt av Andre, men denne gangen hadde begge klær på. Det må sies at jeg ikke var klar for byen når jeg våknet. Når man har hatt en promille på nivå med en polsk trailersjåfør så er det hardt å våkne etter kun en time med søvn. Jeg tror den nærmeste beskrivelsen må være følelsen av å bli født 4-5 måneder for tidelig. Kroppen er ikke helt som den skal være. Godseier Roger hadde selvfølgelig ikke noen problemer med å komme i gang igjen, den jævla roboten må være drevet av alkohol. Stein følte seg litt trøtt, men det er mer bekymringsverdig når Stein ikke føler seg trøtt. Derfor kom vi oss relativt raskt ut på byen igjen.

Vi følte oss litt gode i gassen etterhvert og fant ut at vi burde prøve å få litt kontakt med noen jenter.  Det kan man jo alltids kombinere med øl og siden vitenskapen sier at jenter bestemmer seg allerede innen de første syv sekundene om de liker en gutt eller ikke så var vi vel inneforstått med at våres oppgave ville være å få de til å ombestemme seg etter de syv sekundene. Det skjedde ikke et mirakel nummer tre denne kvelden. Etter en relativt lang og hard kveld avsluttet jeg med å vise partytrikset som jeg lærte av Stein! Mektig imponert ble han.

Belgia - Oh the pleasant horror!

Det er godseier Roger, Stein og han fyren med skjegget.  Andre var det ja. Som har bedt meg om å skrive ned i all enkeltheten om Belgia. Fra begynnelsen til slutten, uten å holde noe tilbake, bortsett fra de forskjellige steders beliggenhet. Det bare fordi det enda ligger skatter der som enda ikke er gravd opp og litt fordi jeg våknet først nå fem uker etter hjemkomst og stort sett ikke husker noen ting av det som egentlig skjedde.

Så tar jeg min digitaliserte penn fatt i det herrens år 2012 og går tilbake til den tiden hvor fire unge lovende dro til Belgia for å finne dens største skatter, nemlig øl. Skattene viste seg å være enkle å finne, men fellene på veien.. De forventet vi ikke!

 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 Dagene før turen:

Som de bereiste herrene Andre, Stein og jeg er så var vi fullt klar over at vi måtte gjøre en hel del research for å få en best mulig opplevelse i Belgia, derfor lot vi Roger ta seg av denne biten. Han la frem kartet for oss (ølkartet vel og merke) og vi la en plan for å kunne finne den optimale måten å oppdrive Belgias beste øl. Planen vi endte opp med var vel i stor grad det å reise til Belgia for å så ta pub til pub runden for å finne de forskjellige øltsortene, det ble en del øl under denne planleggingskvelden.

Dagen før avreise mente gjengen at det var passende med en Belgisk Aften, noe som er veldig logisk med tanke på at neste dag kunne vi drikke billigere og bedre belgisk øl i Belgia. Heldigvis tok vi til fornuften og Andre bydde opp til rægefest hos Roger. Selv om jeg ikke helt forstod hva ræge betydde tenkte jeg at  jeg måtte være høflig å stille opp. Det er aldri et passende tidspunkt å ta opp en annen person sine talefeil rett før en skal tilbringe en uke sammen i beruset tilstand. Ræge eller ei, uansett så ble kvelden en suksess, jeg endte nemlig opp i samme seng som Andre den kvelden. Hva Roger og Stein gjorde denne natten er fortsatt en myte, men deres stillhet forteller så mye mer enn deres ord.

 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dag 1  Destinasjon : Brussel

Vi stod opp på det tideligste punktet som morgenen har å by på og jeg våknet opp ganske forvirret. Hva har Andre gjort eller eventuelt ikke gjort var det første som slo meg , men før jeg rakk å fundere på det kom jeg på at drømmen om Belgia var rett rundt hjørnet! Jeg låste Andre kjapt ut av håndjernene og hjalp Roger med å knyte løs Stein, vi måtte avgårde. Vi kastet oss inn i bilen på vei til flyplassen og jeg dristet meg til å spørre om hva som egentlig skjedde i løpet av natten, ingen svar var å få. Jeg frykter den dag i dag at vi ræget, hva nå enn det betyr.

Flyturen gikk som de fleste flyturer, vi fløy. Først til københavn og så til Brussel. Når vi kom til Brussel viste det seg å være et usedvanlig vakkert sted, jeg husker svært lite av bygninger og natur, men pubene var blendende flotte! Været var dessverre ikke helt med oss, heldigvis er det som ordtaket sier: “Det regner ikke på pub”. Første destinasjon ble Delirium Cafe. Det er vanskelig å beskrive opplevelsen med kun ord, mye pågrunn av at mesteparten av ordforrådet mitt forsvant under denne kvelden.  Jeg skal uansett gi det et forsøk siden oppgaven med å dokumentere hendelsene under turen falt på meg.                                                                                                                           

Så ta på deg ølbrillene og se for deg en tre etasjers pub med rundt tre tusen forskjellige typer øl, god musikk og fantastiske bartendere som selv elsker øl
og på toppen av det hele så er det billig.
Vi skulle gjerne gitt dere et ordentlig bilde av stedet utenifra, dessverre oppholdt vi oss hele tiden på innsiden av denne puben og fikk derfor
ikke muligheten til å ta et bilde av puben fra utsiden.

Dette beklager vi på det dypeste!

Videre kan stedet også beskrives som et kjøpesenter for fremadstormende alkoholikere eller livsnytere. 

 

Uskyldig og uvitende satt vi oss ned hos bartenderen klokken tre på dagen og forhørte oss om hva slags øl han likte og anbefalte. Utover dagen skjønte vi at det var mange typer øl han både likte og anbefalte, det vi ikke skjønte var at da var det allerede for sent. 

Når klokken viste fire ble vi fortalt at puben i etasjen under åpnet, så vi kunne jo like så greit bare ta en tur ned dit for å kikke litt i det minste. Merkelig nok viste det seg at også i denne etasjen var det bartendere som hadde sine egne favoritter som måtte prøves. Etter to timer fant vi ut at vi hadde drukket like mye øl og brukt like mye penger som resten av de som befant seg i lokalet tilsammen.  Så når bartenderen fortalte oss at puben “Hoppy Loft” i den øverste etasjen åpnet forstod vi at vi måtte gjøre en taktisk retrett opp dit. Med taktisk mener jeg at vi måtte kosentrere oss om å ta det ene beinet foran det andre på veien opp dit, heldigvis oppførte vi oss ikke som de erketypiske fulle nordmennene som lager bråk og kvalme. Det så kanskje mer ut som vi akkurat hadde lært å gå. 

Dessverre så møtte vi vår favoritt bartender på Hoppy Loft, selvfølgelig den puben hvor det ble solgt litt dyrere øl og gjerne av den sterkere typen. Litt av problemet var at bartenderen endte opp med å like oss veldig godt også, siden vi var åpne for å teste mye forskjellig belgisk øl og annen utenlandsk øl samt oppførte oss relativt pent. Så etter en god del timer  hadde vi kjøpt og blitt spandert på det vi trodde var sånn omtrentlig alt som var å oppdrive på Delirium Cafe, det viste seg at vi kun hadde børstet støvet av kista. 

Etter en stund bestemte vi oss for at det var best å vende nesen mot hostellet, eller enklere forklart så stengte puben.  På veien dit viste Stein meg et av sine geniale partytricks som er det å gå, snakke og spy samtidig. Ganske så awesome triks og hvem sa at gutter ikke kan multitaske!  Av dette tok vi lærdom og skjønte at vi måtte starte roligere neste dag. Vel...

 

De andre dagene kommer fortløpende!