Belgia - Horrifically pleasant!

Dag 2 oppdrag : "Hvor er jeg?"

Jeg våkner opp i en tåke, uten å vite hvem jeg er eller hvor jeg befinner meg. Det store spørsmålet i hodet mitt er  “Hvilken dag er det?”. Etter en time som føltes like langt som et vondt år begynner hjertet mitt endelig å slå igjen og jeg kommer kjapt på hvilken dag det er. Det er dag nummer to. Sakte men sikkert oppdager jeg også at det befinner seg andre på rommet mitt. Disse mennenskene viste seg seinere å være mitt reisefølge. Blant de var Godseier Roger , en mann som jeg den dag i dag mistenker for å være en robot. Han blir tydeligvis ikke fyllesyk, noe som alltid er gøy når en selv frykter hjerteinfarkt og hjerneslag dagen derpå. Stein var også i relativt grei form etter gårsdagens partytriks og når det kommer til Andre så hadde han allerede bakt morgenbrød til oss. Riktignok for de spesielt interesserte, men han skal ha for innsatsen.  Dessverre skjønte jeg altfor raskt at dette reisefølget var klare for å komme seg ut i frisk luft. Noe som betydde at jeg måtte igjennom hele pampers up and go prosessen.  Jeg måtte reise meg opp. Modig setter jeg det første beinet ned på bakken, det skjelver og det føles langt i fra sterkt nok. Her vurderte jeg kraftig å gi tapt, men et sitat fra Rocky IV gav meg mot

“:You’re gonna have to go through hell, worse than any nightmare you’ve ever dreamed. But when it’s over, I know you’ll be the one standing. You know what you have to do. Do it.”

Nådeløst setter jeg det andre beinet i bakken og i et episk cinematisk øyeblikk hvor kun Requim for a tower kunne vært bakgrunnsmusikken så reiser jeg meg opp. Etter litt sjangling står jeg støtt og trygt på mine egne ben. Jeg kunne ikke fatte det, jeg stod helt av meg selv! Jeg så meg stolt rundt i rommet, men alt jeg fikk i retur var en beskjed fra Andre om at vi måtte komme oss avgårde og at puben solgte øl denne dagen også. Andre liker nemlig å ta med seg morgenbrødet sitt på de to første stedene han drar.  Han er en real kar.

Når fem karer bosatt i Bergen drar på ferie så er det jo klart at det skal regne litt, men regn skremmer ikke oss lenger så vi går bestemt til nærmeste sted der de selger mat og øl. Vi klarte i det minste å finne et sted som dekket et av de behovene. Det skal sies at det var god øl der. Ølen lindret raskt mine smerter og  jeg inntok enda raskere rollen som norsk turist hvor man må avslutte hver setning med “Det er bedre i Norge”.  Andre var på motsatt side av spekteret og kommenterte at alt var bedre her enn i Norge.  Sitat som “Her får vi jo servert ølen på bordet. Sånt får vi ikke i Norge” og “Hva er det for noe? Er det der en fugl? Sånt har vi ikke i Norge” Godseier Roger og Stein var ikke så interessert i våres pågående samtale, så de tok ansvar og bestilte en ny øl til oss. Den het kwak og var relativt OK etter min mening og ble servert i et høyst upraktisk glass. Glasset var formet som et langt tykt sylinder med en stor ball i bunnen. Hvor de fikk inspirasjonen fra vil ikke jeg gå innpå, men alt jeg kan si er at Roger var den eneste som klarte å håndtere dette glasset.

Seinere klarte vi faktisk å få i oss litt mat og vi følte at vi var klare for litt sightseeing.  I løpet av de første fem minuttene med sightseeing finner vi en egen ølsjappe som solgte alt for mye god øl til å ikke ta en nærmere kikk. Vi  kikker rundt en stund og bestemmer oss for at vi kan like så greit kjøpe litt her slik at vi kan ta det med på rommet seinere. Etter en god time så hadde vi kjøpt et par poser med øl hver og prisen havnet på beskjedne 87euro tilsammen. Om mulig så ble vi enda mer forelsket i Belgia. Når vi skulle til å dra, så skjedde det noe skjebnesvangert. Mannen som eide sjappa viste oss en reklame hvor det stod at hvis vi handlet for 100euro kunne vi få med en Westvleteren 12 på kjøpet. Lite visste han at det var som om Frodo i Lord of the rings skulle sagt “Forresten, du har ikke lyst på den ringen her.”  til Mordor. Westvleteren 12  var nemlig en stor del av grunnen til at vi dro til Belgia. Den er kjent for å være verdens beste øl og vi nølte ikke når vi fikk muligheten til å få tak i den. Vi kastet muntert ned litt ekstra i handlekurven og gikk i fra sjappen med  et skummelt bredt smil. Det føltes nesten for lett, det var kun dag nummer to og vi hadde allerede fått tak i drømmeølen! Vi var fortsatt ganske uskyldige og visste fortsatt ikke hva som var fremfor oss.. så der gikk vi stolte og kry og var på vei tilbake til hostellet for å legge fra oss posene når plutselig oppdager en gigantisk pub som heter delirium cafe. Vi så på hverandre og  bestemte oss raskt for at vi var nødt til å ta en liten kikk. Når vi kom inn på denne fantastiske puben ble vi møtt av god musikk, fett interiør og en hyggelig bartender som hilste på oss som om vi skulle ha møtt hverandre før. Dette var god stemning.

Etter noen øl og litt skitsnakk vurderer vi sterkt å gå tilbake for å få levert fra oss posene, men bartenderen er rask på å informere oss om at puben i etasjen under åpner om kun noen få minutter. Et par øl til kunne vel ikke skade, så vi gikk ned og tok et par øl der også. Nå var det på tide å dra, men på nytt ble vi informert om at puben to etasjer ovenfor oss åpner om svært kort tid. Jaja, tenkte vi og tok turen opp for å sjekke det ut. Der ble vi møtt av smilende bartender som sa “Hey, its you guys again! Good stuff!”.. Det første som slo meg var at det er typisk belgiske mennesker å ikke se forskjell på hvite folk, men jeg orket ikke å ta opp den diskusjonen der og da. Etter en time eller to så skjedde det et mirakel, vi forstod fortsatt at vi burde gå tilbake på hostellet og legge fra oss posene. Vi fryktet at noen ville stjele vår verdifulle Westvleteren 12.  Heldigvis for oss så er Stein en dyktig bokser, det eneste problemet er at han også er flink til å tegne. Så det er vanskelig å vite 100% om man er trygg, men vi hadde ikke noe valg. Turen tilbake gikk relativt smertefritt og vi bestemte oss for å ta en liten lur før vi gikk tilbake til Delirium Cafe. Alltid lurt med en liten lur! Merkverdig nok så skjedde det enda et mirakel, vi klarte å stå opp! Jeg våknet riktignok opp av at jeg ble forsøkt voldtatt av Andre, men denne gangen hadde begge klær på. Det må sies at jeg ikke var klar for byen når jeg våknet. Når man har hatt en promille på nivå med en polsk trailersjåfør så er det hardt å våkne etter kun en time med søvn. Jeg tror den nærmeste beskrivelsen må være følelsen av å bli født 4-5 måneder for tidelig. Kroppen er ikke helt som den skal være. Godseier Roger hadde selvfølgelig ikke noen problemer med å komme i gang igjen, den jævla roboten må være drevet av alkohol. Stein følte seg litt trøtt, men det er mer bekymringsverdig når Stein ikke føler seg trøtt. Derfor kom vi oss relativt raskt ut på byen igjen.

Vi følte oss litt gode i gassen etterhvert og fant ut at vi burde prøve å få litt kontakt med noen jenter.  Det kan man jo alltids kombinere med øl og siden vitenskapen sier at jenter bestemmer seg allerede innen de første syv sekundene om de liker en gutt eller ikke så var vi vel inneforstått med at våres oppgave ville være å få de til å ombestemme seg etter de syv sekundene. Det skjedde ikke et mirakel nummer tre denne kvelden. Etter en relativt lang og hard kveld avsluttet jeg med å vise partytrikset som jeg lærte av Stein! Mektig imponert ble han.

Belgia - Oh the pleasant horror!

Det er godseier Roger, Stein og han fyren med skjegget.  Andre var det ja. Som har bedt meg om å skrive ned i all enkeltheten om Belgia. Fra begynnelsen til slutten, uten å holde noe tilbake, bortsett fra de forskjellige steders beliggenhet. Det bare fordi det enda ligger skatter der som enda ikke er gravd opp og litt fordi jeg våknet først nå fem uker etter hjemkomst og stort sett ikke husker noen ting av det som egentlig skjedde.

Så tar jeg min digitaliserte penn fatt i det herrens år 2012 og går tilbake til den tiden hvor fire unge lovende dro til Belgia for å finne dens største skatter, nemlig øl. Skattene viste seg å være enkle å finne, men fellene på veien.. De forventet vi ikke!

 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 Dagene før turen:

Som de bereiste herrene Andre, Stein og jeg er så var vi fullt klar over at vi måtte gjøre en hel del research for å få en best mulig opplevelse i Belgia, derfor lot vi Roger ta seg av denne biten. Han la frem kartet for oss (ølkartet vel og merke) og vi la en plan for å kunne finne den optimale måten å oppdrive Belgias beste øl. Planen vi endte opp med var vel i stor grad det å reise til Belgia for å så ta pub til pub runden for å finne de forskjellige øltsortene, det ble en del øl under denne planleggingskvelden.

Dagen før avreise mente gjengen at det var passende med en Belgisk Aften, noe som er veldig logisk med tanke på at neste dag kunne vi drikke billigere og bedre belgisk øl i Belgia. Heldigvis tok vi til fornuften og Andre bydde opp til rægefest hos Roger. Selv om jeg ikke helt forstod hva ræge betydde tenkte jeg at  jeg måtte være høflig å stille opp. Det er aldri et passende tidspunkt å ta opp en annen person sine talefeil rett før en skal tilbringe en uke sammen i beruset tilstand. Ræge eller ei, uansett så ble kvelden en suksess, jeg endte nemlig opp i samme seng som Andre den kvelden. Hva Roger og Stein gjorde denne natten er fortsatt en myte, men deres stillhet forteller så mye mer enn deres ord.

 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dag 1  Destinasjon : Brussel

Vi stod opp på det tideligste punktet som morgenen har å by på og jeg våknet opp ganske forvirret. Hva har Andre gjort eller eventuelt ikke gjort var det første som slo meg , men før jeg rakk å fundere på det kom jeg på at drømmen om Belgia var rett rundt hjørnet! Jeg låste Andre kjapt ut av håndjernene og hjalp Roger med å knyte løs Stein, vi måtte avgårde. Vi kastet oss inn i bilen på vei til flyplassen og jeg dristet meg til å spørre om hva som egentlig skjedde i løpet av natten, ingen svar var å få. Jeg frykter den dag i dag at vi ræget, hva nå enn det betyr.

Flyturen gikk som de fleste flyturer, vi fløy. Først til københavn og så til Brussel. Når vi kom til Brussel viste det seg å være et usedvanlig vakkert sted, jeg husker svært lite av bygninger og natur, men pubene var blendende flotte! Været var dessverre ikke helt med oss, heldigvis er det som ordtaket sier: “Det regner ikke på pub”. Første destinasjon ble Delirium Cafe. Det er vanskelig å beskrive opplevelsen med kun ord, mye pågrunn av at mesteparten av ordforrådet mitt forsvant under denne kvelden.  Jeg skal uansett gi det et forsøk siden oppgaven med å dokumentere hendelsene under turen falt på meg.                                                                                                                           

Så ta på deg ølbrillene og se for deg en tre etasjers pub med rundt tre tusen forskjellige typer øl, god musikk og fantastiske bartendere som selv elsker øl
og på toppen av det hele så er det billig.
Vi skulle gjerne gitt dere et ordentlig bilde av stedet utenifra, dessverre oppholdt vi oss hele tiden på innsiden av denne puben og fikk derfor
ikke muligheten til å ta et bilde av puben fra utsiden.

Dette beklager vi på det dypeste!

Videre kan stedet også beskrives som et kjøpesenter for fremadstormende alkoholikere eller livsnytere. 

 

Uskyldig og uvitende satt vi oss ned hos bartenderen klokken tre på dagen og forhørte oss om hva slags øl han likte og anbefalte. Utover dagen skjønte vi at det var mange typer øl han både likte og anbefalte, det vi ikke skjønte var at da var det allerede for sent. 

Når klokken viste fire ble vi fortalt at puben i etasjen under åpnet, så vi kunne jo like så greit bare ta en tur ned dit for å kikke litt i det minste. Merkelig nok viste det seg at også i denne etasjen var det bartendere som hadde sine egne favoritter som måtte prøves. Etter to timer fant vi ut at vi hadde drukket like mye øl og brukt like mye penger som resten av de som befant seg i lokalet tilsammen.  Så når bartenderen fortalte oss at puben “Hoppy Loft” i den øverste etasjen åpnet forstod vi at vi måtte gjøre en taktisk retrett opp dit. Med taktisk mener jeg at vi måtte kosentrere oss om å ta det ene beinet foran det andre på veien opp dit, heldigvis oppførte vi oss ikke som de erketypiske fulle nordmennene som lager bråk og kvalme. Det så kanskje mer ut som vi akkurat hadde lært å gå. 

Dessverre så møtte vi vår favoritt bartender på Hoppy Loft, selvfølgelig den puben hvor det ble solgt litt dyrere øl og gjerne av den sterkere typen. Litt av problemet var at bartenderen endte opp med å like oss veldig godt også, siden vi var åpne for å teste mye forskjellig belgisk øl og annen utenlandsk øl samt oppførte oss relativt pent. Så etter en god del timer  hadde vi kjøpt og blitt spandert på det vi trodde var sånn omtrentlig alt som var å oppdrive på Delirium Cafe, det viste seg at vi kun hadde børstet støvet av kista. 

Etter en stund bestemte vi oss for at det var best å vende nesen mot hostellet, eller enklere forklart så stengte puben.  På veien dit viste Stein meg et av sine geniale partytricks som er det å gå, snakke og spy samtidig. Ganske så awesome triks og hvem sa at gutter ikke kan multitaske!  Av dette tok vi lærdom og skjønte at vi måtte starte roligere neste dag. Vel...

 

De andre dagene kommer fortløpende!

Militæret og grad av awesomeness!

Ja, nå har jeg vært i militæret i nesten tre måneder. Der har jeg gått den tunge veien fra rekrutt til flysoldat, som på godt norsk er det samme som å gå fra å være hundedritt til fyren som holder hundedritten uten pose. I denne perioden har jeg mr. Awesome fått testet meg både psykisk og fysisk på en ganske god måte og jeg må faktisk innrømme at militæret har fått meg til å sprenge mine egne grenser, noe som er veldig positivt og digg, men det er selvfølgelig ikke det positive og det politisk korrekte jeg skal skrive om i dag!

Det har tydeligvis gått rykter om at jeg ikke lenger er mr. Awesome og at jeg har blitt til noe så lavt som universets konge. Alt dette pga jeg ikke har fått blogget på en stund, men dette retter jeg opp i en relativt trøtt tilstand etter en skyteuke hvor vi fyrte av nesten tusen skudd hver på tre dager, noe som jeg under tvil kan anta er mer enn det de litt mer slitne gutta utafor Oslo S skyter på tre gode dager. Vi startet klokka 08.00 og sluttet rundt klokka 20.00, så man kan faktisk bli sliten og lei av å skyte også. Heldigvis kan man få ut den frustrasjonen med å skyte..I see what you did there mr. luftforsvaret. Uheldigvis har forsvaret en god måte å kompensere alt det morsomme vi gjør med like mye kjedelig arbeid. Så alle hylsene skulle selvfølgelig plukkes opp igjen, og tanken på at man har skutt ca. tusen skudd hver ble ganske raskt ikke like kul. Så vi startet da som ofte før noe som kun kan beskrives som slavearbeid, slavearbeid med dårlig lønn - hvis det er lov til å skrive slik. Med en timeslønn på rundt 6.50kr er det vanskelig å bruke det som et godt argument til hvorfor en gjør det en gjør, takk og lov har jeg fått en fadder fra afrika som jobber med å plukke bomull som sender meg hundre kroner i måneden. Alt jeg trenger å gjøre er å sende inn et par bilder i ny og ne med litt informasjon om hva pengene blir brukt til, en får en liten tåre i øyekroken av slik medmenneskelighet.

Under dette relativt lange oppholdet så vet jeg at dere hadde forventet at jeg skulle vært ultra elite marine general admiral på grunn av mine overlegne evner og umenneskelige krefter, men av en eller annen grunn er det hittils eneste jeg har blitt spesielt utvalgt til å være med på er tautrekkingslaget på rekrutten. Dette var jo ganske kult fordi de hadde mange å velge mellom, men det var kremen av norsk ungdom de trengte. Så etter en lang seleksjon var jeg en av de spesielt utvalgte. En av de store og sterke gutta....
 GREIT, DE VALGTE KANSKJE ETTER KROPPSVEKT!!! MEN JEG BLE VALGT FOR FAEN!!!!
Det hjelper ikke stort at når jeg tenker tilbake så var den første gangen jeg fikk skryt for noe var når jeg spylte asfalten utafor kasernen, "Detta kunne du bra, Opheim. Godt jobba!". Et kompliment  som forlenger livet, spesielt seks uker ut i rekrutten! En annen morsom ting var at jeg så og si er immun mot CS-gass, noe som rundt en av tusen er, effekten av awesomness ble ikke mindre med at jeg ble fortalt at det i all enkelhet betyr at jeg er flink til å puste, jeg liker å tenke på det som at jeg er for dum til å ikke puste.

                                               Ikke alle likte det like mye, eller hva Dugstad?

Når sant skal sies så har jeg opplevd utrolig mye bra, og masse av det er på grunn av mye slitsomt som man til og med kan hate der og da. En blir testet på en helt annen måte i militæret og jeg tror veldig mange ville hatt godt av å være der, mange ganger er det de som er i best form som syter mest. Det er masse som kan være hat når en er fysisk og psykisk sliten i forsvaret. Ting skal ofte ryddes, løftes, flyttes og vaskes når en er i komatilstand og ikke vil en forbanna dritt. Jeg kan si med en gang at mottoet (det med liten skrift) til forsvaret for rekrutter og menige er :

"Det som beveger seg skal hilses på, og det som står stille skal bæres" (Hassan).

En setning som popper opp i hodet hver gang jeg vil fullføre en positiv linje om livet i forsvaret er "mestringsfølelsen man får i dusjen etter en endt økt kan man ikke få noe annet sted", men føler den kan tolkes feil og forsvaret har vel kanskje sketsjy nok rykte på seg fra før av..For å få en god tid i forsvaret er det viktig med et godt befal og der hadde jeg heldigvis flaks både på rekrutten og på vakt og sikring, kult å ha sersjanter fra NIS også, Sersjant Vangen fikk våpenbruk i strid til å se ut som en film og jeg ganske ufrivillig parodierte den filmen hver gang jeg skulle prøve, så hadde vi kule UB-korporaler (Hoffengh og Horne/ Mr. Det der utgår), de jeg har på V&S er også maks rutinerte, så en kan ikke klage. Jeg kan også skrive masse awesome om alle de jævelig kule menneskene jeg har møtt i løpet av den tida, og de litt for mange syke dialektene en hører (en uskreven regel er at en må svare med samme dialekt som en blir tiltalt i). Gotta love it! MEN! nå føler jeg det nesten ble en litt for positiv stemning og da må en avslutte med en dead baby joke og det verste man kan høre i militæret :

"Whats funnier than a dead baby? - A dead baby in a clown suit" 

                                             "IVERKSETT!"

Eksamenstress, jobb og militæret!

Tittelen lukter vel whine på lang avstand, men når du kommer nærmere vil du innse at førsteinntrykket var helt korrekt . Det har blitt lite blogging på grunn av at det har vært mye jobbing og lesing, eller det jeg anser som mye lesing, det er nemlig hakket over ikke noe lesing. Jeg begynte også så smått å trene for å komme i normal fysisk form til militæret, noe som ikke helt er achievement unlocked enda. Treningssakene har i hvertfall blitt hentet frem.
En kan ikke skryte av at det har skjedd så mye fett i det siste, bortsett fra et par fester som var ganske lugne. På den siste festen var det til og med øldrikke konkurranse, som trist nok er den eneste sporten jeg kan bidra med noe som helst for Norge

I dag klarte jeg å lure med meg Espen til å være sosial. Siden vi ikke ville sitte inne i det fine været så gjorde vi det alle haldensere gjør når de vil være sosiale uten å være inne, nemlig å dra til svinesund. Planen var å kjøpe et par julegaver i god tid før fristen er ute for det skjer skremmende fort. Dessverre endte jeg kun opp med å kjøpe meg brus og en kebab, pluss en jævla stor kortstokk. Det som er så forbanna kult med ting som det er at man kjøper de fordi de er så latterlig store og upraktiske, men når du kommer hjem så kommer du på at du kun har en latterlig stor og upraktisk kortstokk...

                                            kort valgt til ære for Morten!

Jeg håper også at vi skal få gjort i stand et par super awesome videoblogger før jul, men Even er litt treg. Det eneste jeg ba han om å gjøre er å skaffe kamera, folk, tid og sted. Resten skulle jeg fikse!

Oppdateringer fra hjemmet må være at folket har begynt å hinte mer åpenlyst ved å legge søpla jeg skal kaste utafor døren min. Noe som er jævla upraktisk, for nå må jeg hoppe over den hver gang jeg skal ut. Bare mas når man ført har flyttet hjem for et par måneder!

"Husk at spade er en spade, og en stor og upraktisk kortstokk, er fortsatt en stor og upraktisk kortstokk når du kommer hjem."

                                                   http://www.donkr.com/media/3292/32511_l.jpg
                                         Dette bildet skal redde mitt labre blogginnlegg

Kjeder du deg?

Jeg som er ganske erfaren innen fenomenet "å kjede seg" har brukt skremmende mange timer til å snoke rundt på nettet for å finne enkel underholdning. Så her har jeg lyst til å samle alt av serier, tegneserier, film og diverse candy som finnes. Jeg skal lage topp ti lister over mine favoritt komedier, thrillere og slikt som jeg kommer til å oppdatere med her. Hvis du vet om noe må du bare rope ut!

Tegneserier!:
Cyanide & Happiness - Denne tegneserien har til tider ganske svart humor, og for de som ikke syntes det er morsomt med brutal humor av folk som ikke bryr seg om hvem de støter, om de kommer til himmelen og hvor eneste mål er å være morsom uansett konstnad,  bør holde seg unna. Serien er til tider veldig ondskapsfull og kynisk, men hvis du er tolerant har du mange timer med hysterisk moro fremfor deg!

Brewster Rockit - Ondskapen er vel på barnehage nivå i forhold til C&H, men det er en velblandet godtepose med både kyniske og koselige striper om et ubrukelig team som jobber på romstasjonen R. U Sirius! Ta en titt!

Penny Arcade - Finn frem nerden i deg med penny arcade og du kommer til å ha mange timer med moro! Spesielt for spillentusiaster.

XKCD - Høy nerdefaktor, høy latterfaktor.

Sinfest - Enkel, morsom og grei underholdning! Rask å komme seg inn i.

The Perry Bible Fellowship  - En av mine favoritter! Ganske kynisk humor til tider, men humoren er så til de grader veltimet og man trenger så og si null tid til å bli kjent med serien før en liker den.

Evil Inc. - Har ikke fått lest så veldig mye av denne, men fikk den anbefalt av en av mine millioner av følgere. Den var grei å bli kjent med slik at en fort kom inn i modus til å ville lese mer og humoren fungerer godt.

Least I could do - Serien som reddet meg mange ganger når det var lite å gjøre på jobb. Den handler om en mann som drar latterlig mange damer, og det oppstår mange morsomme situasjoner for både han og vennene hans. Som de andre seriene med litt story, så bør man begynne fra begynnelsen. De har byttet tegner et par ganger så stilen endrer seg drastisk utover, men humoren er alltid bra!

AmazingSuperPowers - Enda en serie som både er utrolig morsom, og som man ikke trenger å lese mange striper av før man begynner å få optimal feeling av serien. Så hvis du kjeder deg brutalt vil du reparere fort med denne serien.

Critics!:
Angry Video Game Nerd - Hvis du er en spillnerd som meg, og liker de gamle spillene fra vanlig nintendo. Da vil du elske AVGN og du har mest sannsynlig allerede hørt om han og ledd ustoppelig til hans videoer. Er du heldig nok til å ikke ha hørt om han, da bør du ta en titt! For han gjenopplever de verste tidene vi hadde med mange kjente og ikke så veldig kjære spill som ikke kan regnes som annet enn djevelens verk!

Nostalgia Critic - NC er kanskje ikke like kjent som AVGN, men han er fortsatt fantastisk morsom. Dougs (NC) nisje er nostalgiske filmer, som de aller fleste har enten hatt et kjent og noe kjært forhold til, eller som man bare husker som en vond drøm. Doug sitt motto er "I remember it so you dont have to", noe som er en meget god oppsummering av hva han gjør. For han gir en komisk anmeldelse av en rekke filmer de aller fleste har sett. Kvaliteten hans er faktisk nesten alltid god, hvor AVGN kan ha sine opp og nedturer, er nostalgia critic sine svært mindre merkbare. Han har også samlet et helt samfunn av film, spill, tegneserier og musikk kritikere hvor alle har sin egen sjarm. Liker du dette så sjekk ut resten på TGWTG.com

The Spoony Experiment - Spoony tar mye inspirasjon fra NC og AVGN, noe enhver med litt vett i hodet ville gjort. Men han har helt klart prestert å skape sin egen identitet i havet av wannabe nettkjendiser. Spoony utbreier seg vel så og si om det aller meste innenfor spill, film og wrestling (jeg vet..wrestling!),  ikke bare er han morsomt og vet hvordan han skal formidle humoren sin og samtidig få frem budskapet sitt, men han er utrolig dyktig innen spill og film. Jeg tror han har en MIT-grad innen spillutvikling, så han er ekstremt flink til å få frem sine meninger og han vet hva han snakker om. Det rare er at jeg ofte er uenig med hans synspunkter rundt en del av filmene, men han begrunner seg selv så bra at det blir ekstra interessant om man er uenig. Han provoserer ikke for å provosere, man merker at han står for det han sier. For tro meg, det er ingen kunst å provosere.

Protip: For å se spoony og NC sitt team i aksjon, bør dere ta en titt på kickassia jubileumsserien deres. Den finner du på lista til NC.


Disse gutta gjør noe jeg har hatt lyst til å gjøre i  lang tid. Det å skape et lite samfunn med folk som anmelder nye filmer og spill på en morsom og interessant måte, sketsjer, video-logger. Rett og slett et nettsted for nordmenn hvor de kan slå ihjel mange timer med kjedsomhet. Hvis det er noen der ute som ønsker noe lignende så ta gjerne kontakt her!

Youtube Snacks!:
=3  - Ray William Johnson velger ut hopevis med morsomme klipp som har blitt populære på youtube den siste tiden. Videoene i seg selv er morsomme, men det er hans kommentarer som gjør de virkelig morsomme
 
Charlie The Unicorn - Jeg postet de videoene her i et tidligere blogginnlegg. Det er selve randomheten som av en eller annen merkelig grunn får det til å bli så morsomt. Alt som skjer er så sprøtt og usakelig at man skulle ønske man røyka shizzlemahdihzzle når man så på videoene.


Russell Peters - Klippet er linket til google, men det blir litt tomatoooh tåmatoh. Her er et veldig morsomt show av standup-komikeren Russell Peters.


Salad Fingers - En utrolig sær og nesten skummel animasjonsserie som man på en enda mer skremmende måte ikke klarer å slutte å se på, denne fikk jeg anbefalt av Stig "Codman" og Sandra "OsloCityGirl".

Morsomme Nettsteder!:
Failbooking - Stedet hvor alle latterlige facebook statuser havner. Når du driter på draget i en dårlig formulert eller en ikke fullt så gjennomtenkt facebook-status kan du banne på at den havner her.

FMyLife - FMyLife er vel en side alle vet om, men den er en reddende engel dagen der på eller om man føler seg spesielt ubrukelig en dag. For tro meg, på fmylife.com finner du folk som har hatt det verre enn deg!


Today, my parents told me about how they met. I'd already known they were eight years apart,      but I never knew my dad started dating my mom when he was 21 and she was 13. FML
                                                                                                                                               

Break.com - Et sted hvor morsomme videoklipp og bildegallerier samles, veldig kjekt sted å slå i hjel noen timer!

College Humor - Her finnes det haugevis av morsomme sketsjer, og videoserier. Helt klart verdt å ta en titt eller to!

Har du noen tips, så må du bare fyre løs i kommentarfeltet! Hvis du tenker på youtube klipp så er jeg mest interessert i serier. Ikke et enkelt morsomt klipp.

The Troll Hunter

                                http://cdn.screenrant.com/wp-content/uploads/the-troll-hunter-troll-on-r.jpg
(en liten rant om norsk film i førsten, les om The Troll Hunter etter Kill Buljo bildet)

Jeg har egentlig lenge oppbevart masse gretne tanker rundt norsk film, og har dessverre aldri fått de ut til folket. Nå som jeg har egen blogg er mulighetene uendelige for å klage om alt som faller meg inn. Problemet nå er at mye av det jeg ikke taklet med film Norge har blitt kraftig forbedret. Misnøyen min kom ikke av at filmene var så fryktelig dårlige, det kunne jeg overlevd. Men filmene hadde ikke noe sjel for å bruke et awesome ord. Det norske folk er ikke kjent for å tørre å tenke stort, og det gjenspeiler seg i alt som blir gjort. Filmene vi gav ut (og sikkert de eneste som fikk økonomisk støtte) var alle veldig enkle og uinspirerte. De feiler ikke på noen drastisk måte, de er faktisk verdig en titt, men de tilbyr ikke noe til filmverdenen. Man kan at se de har gode filmtekniske kunnskaper og at de vet hva de driver med. Vi virker rett og slett veldig redd for å feile, og det fører til filmer som ikke gir noe inntrykk annet enn at man ikke kan hate de fordi det egentlig ikke er noen grunn til å hate de, og DET hater jeg! Regner med at dere ser problemstillingen her!

Vi har jo filmer som dykket og orions belte, vet om et par til som er ganske bra som jeg ikke husker navnet på akkurat nå. De er jo fra 18-pil og bue (endelig fikk jeg brukt det uttrykket!). I seinere tid har det jo kommet ut filmer som faktisk folk kan hate, som ofte resulterer i at folk også kan elske filmen, som Kill Buljo og død snø! Tommy Wirkola er et viktig bidrag for norsk film, og at redningen kom fra en same (samer lever av å snakke rart og ha mange farger på flagget, de har også en stor kniv. Så ikke mobb flagget deres hvis du ser de en kveld fullmånen er oppe, kilde Wikipedia) fra alta gjør det bare mer awesome! Han er en same uansett hva folk sier! For vi trenger filmer som gir et inntrykk, og som tør å være seg selv til det fulle. Man må tåle å lage noe folk hater for å bli bedre tror jeg. Prøve og feile er viktig for å bli bedre, og etterhvert bli satt på filmkartet. Vi har alltid vært milevis bak Sverige og Danmark for å nevne våre kjære naboer.

                            http://oslopuls.aftenposten.no/multimedia/archive/00016/Kultur_0000602823_jp_16341d.jpg

Meeeeeen, den siste tiden ødelegger mine ord bare mer og mer, for det popper jo ut en god del gode filmer. Rett og slett. Max manus var faktisk ganske bra, og på skrekkfilmer så er vi slettes ikke verst! Og nå kommer plutselig The Troll Hunter?! Som er tittelen på dette blogginnlegget, noe jeg skjønner godt hvis dere har glemt.
Denne filmen kom raskt og brutalt (thats what she said) på meg, over hele meg (SKJERP DEG!!)..Jeg ble overrasket da .. For etter å ha snoket igjennom VG og dagbladet for å se om det var noen nyheter om hvordan man skal takle å være best i en verden omringet av mindreverdige så fant jeg en trailer til: The Troll Hunters.
Jeg må innrømme at jeg var veldig skeptisk til dette, og min første tanke var "fy faen, nå kommer det til å være flaut å være norsk..igjen..", for av alle ting jeg trodde ville feile så er det en seriøs spillefilm om troll. For jeg har alltid syntes at norske troll er kjedelige, lite interessante og svært lite skumle. Så hvis det skulle komme en hel spillefilm om dette, da kunne det rett og slett ikke bli bra. Etter å ha sett traileren, og lest litt rundt både håper jeg og tror jeg at jeg kommer til å ta feil. Filmen er innenfor sjangeren mockumentary, det vil si at det er fiksjon som er filmet som om det skulle være fakta i et dokumentarformat og er ofte vinklet for å være morsomme. Denne sjangeren brukte Rob Reiner i sitt mesterverk "This is Spinal Tap" som handler om et fallende heavy metal-band som prøver å komme seg på kartet igjen. Troll hunters er også filmet slik at mye av det man ser skal være fra en av mediestudentenes kamera, noe som får en til trekke sammenligninger til Blair Witch Project og Paranormal Activites. Det skal bli veldig interessant å se hvordan de implementerer dette i sin film.



The Troll Hunter handler i korte trekk om en gruppe mediestudenter som egentlig bare skal filme noen bjørner, og på sin reise møter på trolljegeren som er spilt av Otto Jespersen. Denne noe spesielle jobben har han ene og alene ansvaret for. Det er nemlig hans jobb å passe på at trolla ikke kommer over strengt markerte grenser. Når mediestudentene får høre hans historie om de ulike trolla og at de har vært spesielt aktive den siste tiden, selv om de er i stor tvil, klarer de ikke å motstå fristelsen og blir med han på sitt oppdrag. (det vil si så snart trolljegeren får bekreftet at ingen av de tror på gud, for troll kan som alle vet lukte kristenmannsblod.)

Med Otto sin evne til å benytte one-liners tror jeg han vil være perfekt for denne filmen, for å hindre den i å bli for seriøs. Jeg vet ikke akkurat hvor fritt spillerom Otto får, og han kommer nok til å ha en mye mer seriøs rolle enn slik vi er vant til å se han, men jeg tror et par av hans one-liners og hans tilstedeværelse vil passe veldig bra inn i akkurat denne type film. Når det er sagt, så må jeg ta av meg hatten for selve trolla jeg har sett hittils, cod fishin' christ, de ser helt sinnsykt awesome ut! Jeg skal prøve å finne igjen bloggen til han som designet trolla, for han fortjener all kreditt han kan få. For de som ikke har sett traileren enda, så er en av de her:



Det kan virke som de kommer til å klare å balansere dosene med seriøst og morsomt veldig bra. Jeg gleder meg faktisk til å se denne filmen her og håper den lever opp til forhåpingene! Filmen har blitt vist på Fantastic Fest 2010, og ser ut til å ha blitt tatt godt i mot (de to første linkene er i fra Fantastic Fest 2010):

Les om filmen her, her
og i VG

Filmen har premiere 29. Oktober!

Historie, historie og mer historie!

Siden jeg må lese 400 sider historie på en måned og ta tre eksamener i norsk, så kan det bli litt labert med oppdateringer. Heldigvis har jeg fått Even på laget og jeg tror han gradvis vil klare å styre seg fra å nevne kvinnelige og mannelige kjønnsorganer i innleggene sine, verden krysser fingrene! Men jeg har god tro på at hans komiske geni vil skinne frem gang på gang.

Sent i går kveld etter en fire timers historie-rus klarte jeg å finne igjen gode og gamle Charlie the unicorn på youtube. Videoene er skremmende random, men ved nærmere ettertanke er det en perfekt forklaring på mitt liv. Jeg som den rolige, kalde og fornuftige personen som er fanget i verden hvor en er omringet av idiotiske skapninger som får meg til å virke unormal! Det er som i One Flew Over the Cuckoo's Nest hvor Jack Nicholson ender opp i et mentalsykehus og blir da den unormale blant alle gærningene. Så den eneste takken man får for å være awesome og en rimelig fantastisk person er som vist i de videoene nedenfor.

Sjekk ut videoene her (husk at de er latterlig random, så hvis du ikke liker sånt bør du ligge unna. Jeg er Charlie)